For en dag! Etter å ha stått opp tidlig, karret seg på banen, rigget banen, satt opp stevnet, ledet to sprintlag, ledet to 40/60-lag, laget vaffelrøre, kokt kaffe, kastet søppel, stekt en haug med vafler, skutt ett sprintlag selv mm, så klare jeg å skyte et stevne selv - og sette ny pers igjen!
Kun en uke etter sist pers!
Et delmål jeg har hatt lenge ble nådd. Jeg ville opp på 50tallet på luftpistol. I dag kom det. For en følelse. Jeg syntes jeg startet rufsete. Fikk ganske mange 7-ere, og det drar jo som kjent ned en del. Etter å ha skutt meg gjennom tre halvveise runder på 86, innså jeg raskt at det ikke trengte bli så gærent like vel. Og jeg trenger ikke regne sammen for å vite at det kan bli greit.
Heldigvis var gjennomkjøringen av de tre første seriene raske, og jeg trengte tiden på sisteserien. Fra skudd 32 begynte det å gå langsomt, mange løft pr skudd, pause, puste, få ned pulsen og få tilbake fokuset. Det gikk ganske gra. Fornøyd med hvordan jeg klarte hente meg inn igjen. Så på de siste tre skuddene var pulsen utrolig rask, jeg så at "her kan du fort drite deg ut, en 7-er og slikt, så har du gjort det". Hvor svaret inni meg kom like raskt "men det var da veldig negative og passive tanker! Gjør det du vet du kan, og fokus på ett og ett skudd" Det så ut til å fungere. Og når siste skuddet endelig satt, hørte jeg jubelen fra bakrommet helt ut til banen.
Moro!
